Maktfordelingsprinsippet

Prinsippet om maktfordeling (maktfordelingsprinsippet) slår fast at makta som styrer eit land skal fordelast til tre uavhengige organ: ei lovgjevande makt, ei utøvande makt og ei dømmande makt.

Kong Harald V er leiar for Kongehuset, og har formelt den utøvande makta i Norge.
(Foto: Cathrine Wessel/Det Kongelige Hoff)
Statsminister Erna Solberg er leiar for regjeringa, som i praksis har den utøvande makta i Norge.
(Foto: Stortinget)
Stortingspresident Tone W. Trøen er leiar for Stortinget, som har den lovgjevande og løyvande makta i Norge.
(Foto: Stortinget)
Høgsterettsjustitiarius Toril Marie Øie er leiar for Høgsterett, som har den dømmande makta i Norge.
(Foto: Tore Sætre)

Maktfordelingsprinsippet blei lansert i 1748 av den franske statsrettsfilosofen Montesquieu, som meinte at den som har makt, har ein tendens til å misbruka den. Difor føreslo Montesquieu at ein måtte bruka makt for å stansa maktmisbruk eller balansera maktbruken. Han kom då fram til at staten sine oppgåver burde gjerast av tre uavhengige statsmakter:

  • Ei folkevald forsamling, altså representantar (eller medlemmer) som blei valde av folket, skulle ha den lovgjevande makta. I dagens Norge er det Stortinget som har den lovgjevande makta.
  • Kongen skulle ha den utøvande makta. I dagens Norge er det Kongen i statsråd, altså regjeringa, som har den utøvande makta.
  • Domstolar, som var sett saman for ein tidsavgrensa periode av tilfeldig valde innbyggjarar, skulle ha den dømmande makta. I dagens Norge er det Tingretten og Lagmannsretten, samt Høgsterett, som har den dømmande makta.
I Norge er makta fordelt mellom Stortinget, domstolane og Kongen. I praksis er det regjeringa – med statsministeren og statsrådane – som utøver Kongen si makt. (Illustrasjon: Morten Hetland, basert på illustrasjon av Erik Dyrhaug, CC BY-NC 3.0)

Montesquieu sitt prinsipp om fordeling av makta har vore viktig i utviklinga av demokratiske land. Mellom anna hadde dette prinsippet ei svært viktig rolle då den norske Grunnlova blei skriven i 1814.

Kjelder:
Berg, Ole T. (31.12.2019) maktfordelingsprinsippet. Store norske leksikon. Henta 28.03.2021 frå https://snl.no/maktfordelingsprinsippet

Sist oppdatert:

Kategori:

Demokrati og medborgarskap, Samfunnsfag

Forfattar:

Kompetansemål:

beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringarreflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine

Er du interessert i dette?

Meny

REPUBLISHING TERMS

You may republish this article online or in print under our Creative Commons license. You may not edit or shorten the text, you must attribute the article to Nettskulen.no and you must include the author’s name in your republication.

If you have any questions, please email post@hetlandmedia.no

License

Creative Commons License Attribution-NonCommercial-NoDerivsCreative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs
Maktfordelingsprinsippet