Teknologi har vore og er framleis ein stor endringsfaktor i vårt samfunn. Det har hatt mange positive effektar, men også negative.
På den positive sida kan ein nemne at teknologi har gjort det mogleg å effektivisere produksjonen i næringslivet, noko som har ført til lågare prisar for varer og tenester for forbrukarane. Dessutan har teknologi gjort det mogleg å samhandle med folk over heile verda, noko som har ført til meir kulturutveksling og internasjonal samarbeid.
Når det gjeld innverknaden teknologi har på enkeltmenneske, har det hatt både positive og negative effektar. På den positive sida kan ein nemne at teknologi har gjort det mogleg å få tilgang til mykje informasjon og underhaldning, og å kommunisere med folk over heile verda. På den negative sida kan ein nemne at mange menneske kan bli isolerte av å bruke for mykje tid foran dataskjermar, eller at mange kan få ein avhengighet til mobiltelefon eller sosiale medier.
Når det gjeld innverknaden på samfunnet, så har teknologi ført til ein auke i effektivitet og produktivitet. Men, det har også ført til at fleire og fleire jobbar kan bli automatisert, noko som kan føre til arbeidsløyse og endringar i arbeidsmarknaden. Det har også ført til at personvern og sikkerheit blir ein større utfordring, og mange er bekymra for at teknologi kan føre til ein auke i overvaking og kontroll av privatlivet.
Når det gjeld innverknaden på natur, så har teknologi ført til at vi kan utnytte naturressursar på ein meir effektiv måte, men det har også ført til ein auke i forureining og skade på miljøet. For eksempel kan vi nemne at klimagassutslippene øker fordi teknologien gir oss mulighet til å produsere og konsumere mer, noe som kan medføre negative konsekvenser for klimaet.
I Norge kan vi se eksempler på teknologiens positive effekter, som for eksempel elektronisk kommunikasjonsutstyr som har gjort det mulig å utvikle kommunikasjonsinfrastruktur og økt effektivitet i næringslivet. Men også negative effekter, som for eksempel at den økte bruken av bil og fly som følge av teknologiutviklingen har ført til økt utslipp av klimagasser og lokal forurensning i byer og tettsteder.
Eit anna eksempel kan vere korleis teknologi har gjort det mogleg å utnytte olje- og gassreservoar i Nordsjøen på ein sikrare og effektiv måte, men som også har medført utfordringar knytt til miljø og sikkerheit, som for eksempel utslepp av olje og gass og konsekvensene av dette for det marinøkologi.
Så, teknologi har hatt både positive og negative innverknader på enkeltmenneske, samfunn og natur i Norge, som i andre land. Det er viktig å vurdere både positive og negative konsekvenser ved implementering av nye teknologier, og å arbeide for å minimere negative effekter og forsterke positive.

ca. 6000 fvt.
ard
Arden er ei vidareutvikling av grevet, og den eldste kjende plogtypen. Arden blei dregen av husdyr, og forenkla arbeidet med å hakka og grava i jorda.
Mesopotamia
Kjelde: en.wikipedia.org/wiki/Ard_(plough)
Måleri: målaren som dekorerte gravkammeret til Sennedjem

ca. 4000 fvt.
murstein
Brente mursteinar var mykje meir solide enn dei lufttørka mursteinane som blei brukte i dei tidlegaste sivilisasjonane. Mursteinane kunne brukast til både bygningar og til å steinleggja gater.
Egypt og Mesopotamia
Kjelde: en.wikipedia.org/wiki/Brick
Foto: NASA (Public Domain)

ca. 3500 fvt.
hjul
Hjulet blir rekna som éi av dei viktigaste oppfinningane i menneskeheita si historie. Med hjulet blei det enklare å transportera varer, utstyr og folk på kjerrer. Etter kvart har hjulet blitt brukt på alle framtidige framkomstmiddel som rullar på bakken.
Mesopotamia
Kjelde: snl.no/hjul
Foto: Georg Pauling (CC BY-SA)

ca. 3000 fvt.
kalender
Babylonarane laga ein kalender som var basert på månesyklusen. Året hadde opphavleg 12 månader, med 30 dagar i kvar månad. Seinare blei kalenderen endra til 12 månader, med 29 og 30 dagar per månad, samt ein «skotmånad» av og til, slik at kalenderen stemte med årstidene.
babylonarane
Mesopotamia
Kjelde: no.wikipedia.org/wiki/Babylonsk_kalender
Ukjent fotograf

ca. 2500 fvt.
glas
Dei første glassbitane blei laga av menneske ved å smelta saman kalk, natron og silisiumdioksid. I starten var glassbitane fargelause, og seinare fekk dei tilsett fargestoff. Frå ca. 1450 FVT blei det laga behaldarar av glas, som til dømes drikkeglas og flasker.
Mesopotamia og Egypt
Kjelde: britannica.com/topic/glass-properties-composition-and-industrial-production-234890/History-of-glassmaking
Foto: Steve Johnson

ca. 700 fvt.
gebiss
Etruskarane laga gebiss av mennesketenner – og iblant dyretenner – som blei festa saman av gullband. I Kina hadde dei i fleire år brukt bambuspinnar som erstatting for tenner som hadde falt ut, og i Egypt har ein funne mumiar med transplanterte mennesketenner.
etruskarane
Italia
Kjelde: en.wikipedia.org/wiki/History_of_dental_treatments
Foto: Hubi Farago

ca. 600 fvt.
myntar
I Lydia, i deler av det som er dagens Tyrkia, laga menneska myntar for første gong. Lydiarane etablerte småhandel på faste stader, og brukte myntar av gull og sølv som betalingsmiddel.
lydiarane
Litle-Asia
Kjelde: no.wikipedia.org/wiki/Lydia
Foto: Mark Cartwright (CC BY-NC-SA)

ca. 500 fvt.
kuleramme
Kina
Kjelde:
Foto: David R. Tribble (CC BY-SA 3.0)

ca. 400 fvt.
ridesal
Asia
Kjelde:
Foto:

105
blekk og papir
Kina
Kjelde:
Foto:

132
seismograf
Zhang Heng
Kina
Kjelde: https://en.wikipedia.org/wiki/Seismometer
Foto: Kowloonese/Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0)

ca. 350
stigbøyle
Kina
Kjelde:
Foto:

ca. 650
vindmølle
Iran
Kjelde:
Foto:

ca. 1000
krutt
Kina
Kjelde:
Foto:

ca. 1000 FVT
magnetisk kompass
Kina
Kjelde:
Foto:

1455–1456
boktrykking
Johann Gutenberg finn opp boktrykkarkunsten, og trykker den første bibelen i Europa.
Gutenberg
Tyskland
Kjelde:
Foto:

1592
termometer
Galilei
Italia
Kjelde:
Foto:

1594
vassklosett
John Harington
England
Kjelde: historic-uk.com/CultureUK/The-Throne-of-Sir-John-Harrington/
Foto:

1608
teleskop
Hans Lippershey
Nederland
Kjelde:
Foto:

1620
undervassbåt
van Drebbel
Nederland
Kjelde:
Foto:

ca. 1700
rad-såmaskin
Rad-såmaskinen til Jethro Tull gjorde det enklare å så, bøndene kunne så i rader og luka mellom dei. Tidlegare måtte bøndene så for hand.
Jethro Tull
England
Kjelde:
Foto:

1710
piano
Bartolomeo Cristofori
Italia
Kjelde:
Foto:

1712
dampmaskin
Newcomen
England
Kjelde:
Foto:

1757
sekstant
John Campbell
England
Kjelde:
Foto:

1760-åra
spinnemaskin
James Hargreaves
England
Kjelde:
Foto:

1760-åra
dampmaskin 2.0
James Watt vidareutvikla dampmaskinen til Newcomen. Den blei først brukt på fabrikkar, til å driva kverner, kranar, spinnemaskinar og andre maskinar.
James Watt
Skottland
Kjelde:
Foto:

1769
bomullsspinnemaskin
vassdriven
Richard Arkwrights
England
Kjelde:
Foto:

ca. 1779
mulemaskin
Mulemaskinen blei driven av damp- eller vasskraft, og kunne spinna tusen trådar samtidig.
Samuel Crompton
Kjelde:
Foto:

1795
matkonservering
Lufttomme glast
Nicolas Appert
Frankrike
Kjelde:
Foto:

1800
galvanisk batteri
Alessandro Volta
Italia
Kjelde:
Foto:

1801
dampskip
«Charlotte Dundas» blei det første vellukka dampskipet i verda.
Kjelde:
Foto:

1803
damplokomotiv
Trevithick plasserte dampmaskin i eit lokomotiv.
Richard Trevithick
Kjelde:
Foto:

ca. 1805
høgtrykks-dampmaskin
Richard Trevithick
England
Kjelde:
Foto:

1814
dampmaskin i lokomotiv
«Rocket». Seinare tilpassa han lokomotiva til å trekka passasjervogner.
George Stephenson
Kjelde:
Foto:

1815
sikkerheitslykt for gruvearbeidarar
Humphrey Davy
England
Kjelde:
Foto:

1816
sykkel
Karl von Sauerbronn
Tyskland
Kjelde:
Foto:

1827
fotografi
Niépce
Frankrike
Kjelde:
Foto:

1831
elektrisitet
Faraday gjorde fleire oppdagingar som danna grunnlaget for elektro-ingeniørarbeid.
Faraday
Storbritannia
Kjelde:
Foto:

1834
slåmaskin
USA
Kjelde:
Foto:

1836
revolver
skytevåpen med roterande magasin
Samuel Colt
USA
Kjelde:
Foto:

1837
telegraf
trykte meldingar i kode
Samuel Morse
USA
Kjelde:
Foto:

1846
symaskin
USA
Kjelde:
Foto:

1849
sikkerheitsnål
Walter Hunt
USA
Kjelde:
Foto:

ca. 1850
olabukse/jeans
Dei første gullgravarane i California i USA fekk slitesterke bukser.
Oscar Levi Strauss
USA
Kjelde:
Foto:

1850-åra
stålproduksjon
Billig produksjon av stål
Henry Bessemer
Kjelde:
Foto:

1853
aspirin
Karl von Gerhardt
Tyskland
Kjelde:
Foto:

1855
bunsenbrennar
Robert Bunsen
Tyskland
Kjelde:
Foto:

1857
personheis
USA
Kjelde:
Foto:

1860
forbrenningsmotor
Lenoir
Frankrike
Kjelde:
Foto:

1860-åra
antiseptikk
Brukt ved operasjonar for første gong.
Joseph Lister
Skottland
Kjelde:
Foto:

1866
dynamitt
Alfred Nobel
Sverige
Kjelde:
Foto:

1870
margarin
Mège-Mouriès
Frankrike
Kjelde:
Foto:

1874
storproduksjon av piggtråd
USA
Kjelde:
Foto:

1876
telefon
Alexander Graham Bell
USA
Kjelde:
Foto:

1877
fonograf
Med fonografen kunne ein ta opp og spela av lyd. Lyden blei lagra i tinnfolie som roterte rundt ei trommel.
Thomas Edison
USA
Kjelde:
Foto: -Oxford-/iStock

1879
sakkarin
Kunstig søtstoff
Constantin Fahlberg
USA
Kjelde:
Foto:

1880
tomatbønner
Kanskje den mest kjende boksematen blei hermetisert for første gong.
USA
Kjelde:
Foto:

1880
fyllepennen
John Loud
USA
Kjelde:
Foto:

ca. 1885
elektrisk strykejern
Kjelde:
Foto:

1888
grammofon
Grammofonen er ei vidareutvikling av fonografen. Grammofonen er ein platespelar for flate plater, og gav betre lydkvalitet enn fonografen greidde.
Emile Berliner
Kjelde:
Foto: nantonov/iStock

1889
bil
Den første moderne bilen
Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach
Tyskland
Kjelde:
Foto:

1889
oppblåsbare dekk
John Boyd Dunlop
Skottland
Kjelde:
Foto:

1893
glidelåsen
Judson
USA
Kjelde:
Foto:

1895
trådlaus telegrafi og radio
Guglielmo Marconi
Italia
Kjelde:
Foto: Morten Hetland

1895
barberhøvelen
King Gillette
USA
Kjelde:
Foto:

1895
sjødyktig ubåt
Bestilt av det amerikanske sjøforsvaret
John Holland
USA
Kjelde:
Foto:

ca. 1900
lyspæra
Kjelde:
Foto:

1900
Brownie Box
Fotoapparatet Brownie Box gjorde det mogleg for amatørfotografar å ta bilete av alle slags motiv.
USA
Kjelde:
Foto:

1901
støvsugar
Daisy
Booth
England
Kjelde:
Foto:

1903
fly
brørne Wright
USA
Kjelde:
Foto:

1904
LP-plater
Innspeling på begge sider
Kjelde:
Foto:

1904
automatisk te-maskin
Kjelde:
Foto:

1906
elektrisk omn
Nikromtrådar blei brukte som element i elektriske omnar.
Kjelde:
Foto:

1907
vaskemaskin
Tøyet blei vaska i ei trommel som blei driven av ein elektrisk motor
Alva Fisher
Kjelde:
Foto:

1908
elektrisk støvsugar
USA
Kjelde:
Foto:

1909
bakelitt
Verdas første kunstige plast.
Baekeland
USA
Kjelde:
Foto:

1910
elektrisk mixmaster
USA
Kjelde:
Foto:

1912
elektrisk komfyr
Erstatta gasskomfyren. Blei marknadsført som mykje tryggare.
Kjelde:
Foto:

1913
rustfritt stål
Blir brukt i bestikk og kjelar
Kjelde:
Foto:

1915
beltegåande stridsvogn
Swinton
England
Kjelde:
Foto:

1915
pyrex
eldfast glas blir brukt til kokekar
Kjelde:
Foto:

1924
fryseboks
elektrisk frysing av mat
Birdseye
USA
Kjelde:
Foto:

1926
fjernsyn
John Logie Baird
Skottland
Kjelde:
Foto:

1927
første lydfilm
«The Jazz Singer»
Warner Brothers
USA
Kjelde:
Foto:

1928
penicillin
Alexander Fleming
England
Kjelde:
Foto:

1930
turbojetmotor
Whittle
England
Kjelde:
Foto:

1934
katteauger
som reflekterer lys på vegen
Percy Shaw
England
Kjelde:
Foto:

1937
nylon
Carothers
USA
Kjelde:
Foto:

1937
handlevogn
Sylvan Goldman
USA
Kjelde:
Foto:

1944
automatisk reknemaskin
Howard Aiken
USA
Kjelde:
Foto:

1945
mikrobølgjeomn
Percy Spencer
USA
Kjelde:
Foto:

1954
p-pille
Kjelde:
Foto:

1957
romsatelitt
«Sputnik 1»
Sovjetunionen
Kjelde:
Foto:

1960
laser
Theodore Maiman
USA
Kjelde:
Foto:

1970-åra
silikonbrikke
Silikonbrikka revolusjonerte elektronikkindustrien
USA
Kjelde:
Foto:

1971
mikroprosessor
datamaskin på ei brikke
Kjelde:
Foto:

1972
lommekalkulator
mikrobrikke
Kjelde:
Foto:

1974
strekkode
USA
Kjelde:
Foto:

1975
VHS
videosystem
JVC
Japan
Kjelde:
Foto:

1975
datamaskin for heimebruk
Kjelde:
Foto:

1977
Apple II
første brukarvennlege datamaskin som var framstilt med tanke på massemarknaden, andre tidlege mikromaskiner blei gjerne selde som byggesett, men denne kom ferdig med innebygd tastatur, lyd, fargegrafikk og eventuelt diskett
USA
Kjelde:
Foto:

1979
CD-plate
Philips og Sony
Nederland og Japan
Kjelde:
Foto:

1979
Walkman
berbar stereo
Akio Morita
Japan
Kjelde:
Foto:

1979
mobiltelefon
Sverige
Kjelde:
Foto:

1980-åra
videospel
Kjelde:
Foto:

1980-åra
GameBoy
Nintendo
Japan
Kjelde:
Foto:

1980-åra
videokamera
berbart videokamera som tar opp bilete og lyd elektronisk på magnetisk band, så resultatet kan sjåast på TV-skjerm med éin gong
Kjelde:
Foto:

1981
IBM
PC-en til IBM var basert på nyaste mikroprosessor frå ein Intel, fullstendig nytt operativsystem (MS-DOS)
International Business Machines
USA
Kjelde:
Foto: FA2010/Wikimedia Commons (CC0)

1982
Telecom Minitel
første online-teneste
Frankrike
Kjelde:
Foto:

1990
Virtual Reality (VR)
simulert verkelegheit
USA
Kjelde:
Foto:

2007
iPhone
smarttelefon med multimedia-funksjonalitet
Apple Inc.
USA
Kjelde: https://no.wikipedia.org/wiki/IPhone
Foto: Sami Keinänen/Flickr (CC BY-SA 3.0)