Retorikk

Kunsten å overbevisa

(Film: Tima Miroshnichenko/Pexels)

Dei retoriske appellformene – etos, logos og patos er viktige når me skal bruka retorikk eller analysera retorikken i tekstar og talar.
(Illustrasjon: Morten Hetland, basert på emojis frå Emojitwo, opphavleg gjeve ut som Emojione 2.2 av Ranks.com,  CC-BY 4.0)

Retorikk blir ofte definert som
talekunst eller kunsten å overbevisa.

Det var den greske filosofen Aristoteles
(384–322 FVT) som først systematiserte
læra om retorikk.

(Foto: blackboard1965/iStock)

Dersom du skal overbevisa nokon om noko – for eksempel i ein reklame, eit debattinnlegg eller eit lesarbrev i ei avis – er det lurt å tenkja gjennom korleis du bør argumentera. På kva måte kan du best overbevisa eit publikum om bodskapen din?

I ein reklame er gjerne bodskapen at me bør kjøpa produktet som produsenten reklamerer for, medan ein politikar vil prøva å overbevisa oss om at me bør stemma på deira parti. Den som skal overbevisa, har altså eit klart mål med talen eller teksten sin.

For at du skal kunna argumentera best mogleg, og forstå korleis andre argumenterer, bør du ha kunnskap om dei retoriske appellformene – etos, logos og patos – og om korleis dei blir brukte til å argumentera på ein overbevisande måte.

Etos

Gjennom mange år som lærar, har eg sjølv sett kor viktig trivsel og motivasjon er for elevane si læring.

Etos kan definerast som truverd, og handlar om at mottakarane har tillit til avsendaren og trur på det som blir kommunisert.

Ein kan skapa truverd på ulike måtar: For eksempel kan avsendaren visa at han eller ho har mykje kunnskap om eller erfaring med det aktuelle temaet , slik at han eller ho framstår som klok.

Ein kan òg prøva å vinna velviljen til publikum, for å få dei til å stola meir på avsendaren. Dette kan ein gjera ved å visa at ein er audmjuk, ved å smigra publikum, eller ved å visa at ein vil det beste for publikum.

Avsendaren kan òg visa publikum at han eller ho har god moral, og er oppteken av å ha gode verdiar.

Til slutt kan ein visa at ein er ekte, eller «seg sjølv», når ein legg fram meiningane sine. Avsendaren må vera den same i alle samanhengar der ein uttalar seg, anten det er i sosiale media på talarstolen eller i avisa. Dette blir kalla autentisitet.

Logos

Professor John Hattie sine studier viser at ein god relasjon mellom lærar og elev har svært positiv verknad for eleven si læring.

Logos handlar om at påstandane og argumentasjonen i teksten eller talen er baserte på fakta og fornuft.

Når du skal finna saklege argument i ei sak, må du først vurdera om argumenta er riktige. For å overbevisa må avsendaren syta for at mottakarane oppfattar opplysningane som sanne og sannsynlege. Konklusjonane som blir trekte på grunnlag av opplysningane må òg bli oppfatta som sanne og sannsynlege.

Argumenta bør vera relevante, som betyr at argumenta må vera viktige for og handla om den aktuelle saka. Dersom avsendaren bruker argument som ikkje er relevante i saka, vil det bli vanskelegare å overbevisa mottakarane.

Det er òg lurt å finna belegg eller bevis for at det ein seier er sant eller sannsynleg, slik at argumenta blir haldbare. Det er ikkje alltid like enkelt å bevisa ein påstand, men då bør ein uansett prøva å koma med argument som byggjer opp under påstandane.

Patos

Elevane fortener å bli tatt på alvor. Dei må oppleva å bli respekterte, og læraren må gje tilbakemeldingar som hjelper dei til å trivast og meistra faga på skulen.

Patos handlar om korleis avsendaren overbeviser gjennom å vekka bestemte kjensler hjå mottakarane.

Talar og tekstar utan kjensler kan fort bli kjedelege, og då er det vanskeleg for avsendaren å overbevisa. Men dersom avsendaren greier å vekka kjensler, kan det bidra til å halda på mottakarane si interesse.

Når avsendaren appellerer til kjenslene, kan det påverka vurderingane som mottakarane gjer i saka, og det kan motivera til handling. Avsendaren kan anten skremma eller vekka avsky med negative kjensler, eller lokka med positive kjensler, og det er ein fordel om avsendaren viser at han eller ho har den same kjensla.

Avsendaren kan òg fortelja om personar, ting eller situasjonar som vekker den bestemte kjensla.

Oppgåver

Sel pennen din

  1. Prøv å overbevisa nokon til å kjøpa pennen din berre ved å bruka argument som viser kunnskap.
  2. Prøv å overbevisa nokon til å kjøpa pennen din berre ved å bruka argument som viser velvilje.
  3. Prøv å overbevisa nokon til å kjøpa pennen din berre ved å bruka argument som viser god moral.
  4. Prøv å overbevisa nokon til å kjøpa pennen din berre ved å bruka argument som viser autentisitet.

Finn og vurder argument

Vel éin av desse påstandane:

  • Det er bortkasta å kjøpa vatn på flaske.
  • Du bør velja yrkesfag.
  • Alle barn bør få leika med LEGO.
  1. Finn tre argument som du trur vil overbevisa nokon om påstanden som du valde.
  2. Vurder om dei tre argumenta er riktige, om dei er relevante for å overbevisa, og om dei kan bevisast (er haldbare).
  3. Gå til slutt saman to og to, og vurder om argumenta som dokker har kome fram til verkar sanne og sannsynlege.

Skap kjensler for eit produkt

  1. Vel eit produkt, for eksempel sjokolade, brus, klesmerke, tannkrem eller liknande. 
  2. Vel ei kjensle, for eksempel glede, sjalusi, svolt, tørst, å kjenne seg utanfor, dårleg samvit eller liknande.
  3. Konsentrer deg om berre denne eine kjensla. Korleis må du ordlegga deg for å vekka den kjensla som du har valt, når du skal overbevisa ein mottakar om å kjøpa produktet ditt?
Kjelder:
Aurebekk, Bjørg E. B. og Bedin, Thomas (25.09.2018). Alt er kjemiske stoff. Nasjonal Digital Læringsarena. Henta 04.04.2021 frå https://ndla.no/subject:3d9454e8-460e-42c7-8f28-71663fbbf6e6/topic:ff48ed85-dbc5-4b98-a3b2-4212fd341c1a/topic:07a16836-8498-478e-a718-ece26ea52c3f/resource:1:186318

Forfattar:

Kompetansemål:

bruka fagspråk og argumentera sakleg i diskusjonar, samtalar, munnlege presentasjonar og skriftlege framstillingar om norskfaglege og tverrfaglege temagjenkjenna og bruka språklege verkemiddel og retoriske appellformerreflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine

Er du interessert i dette?

Meny

REPUBLISHING TERMS

You may republish this article online or in print under our Creative Commons license. You may not edit or shorten the text, you must attribute the article to Nettskulen.no and you must include the author’s name in your republication.

If you have any questions, please email post@hetlandmedia.no

License

Creative Commons License Attribution-ShareAlikeCreative Commons Attribution-ShareAlike
Retoriske appellformer