Årsakene

Konsekvensane

Den andre verdskrigen hadde omfattande verknader på verdssamfunnet, både kortsiktig og langsiktig.

Kortsiktige konsekvensar

• Tap av menneskeliv: Over 70 millionar menneske døydde, inkludert soldatar og sivile. Holocaust førte til systematisk utrydding av rundt 6 millionar jødar, samt andre grupper som romfolk, funksjonshemma og politiske motstandarar.
• Øydeleggingar: Massive fysiske øydeleggingar i Europa, Asia og Nord-Afrika. Byar som Berlin, Warszawa, Hiroshima og Nagasaki blei nærast utsletta.
• Etablering av nye grenser: Europa opplevde store endringar i grensene. Mellom anna blei Tyskland delt i okkupasjonssoner, og Polen fekk utvida landområdet sitt vestover.
• Okkuperte område: Mange land i Europa og Asia vart okkupert av framande makter, noko som påverka deira politiske og økonomiske situasjon, for eksempel sovjetisk okkupasjon i Aust-Europa og amerikansk okkupasjon av Japan.
• Opprettinga av FN: Dei sameinte nasjonane (FN) vart grunnlagt i 1945 for å hindra framtidige krigar og fremja fred, samarbeid og utvikling.
• Kald krig: Konfliktar mellom USA og Sovjetunionen byrja nesten umiddelbart etter krigen, med ein global deling mellom aust og vest.
• Demobilisering og repatriering: Millionar av soldatar og krigsfangar måtte returnera heim, ofte til øydelagde samfunn.
• Rasjonering og økonomiske utfordringar: Mange land sleit med matmangel, inflasjon og økonomisk krise i tida etter krigen.

Langsiktige konsekvensar

• USA og Sovjetunionen som supermakter: Krigen markerte slutten på europeisk dominans, og USA og Sovjetunionen blei dei to store maktene.
• Avkolonisering: Krigen svekka dei europeiske kolonimaktene, noko som førte til avkolonisering i Asia, Afrika og Karibia.
• Delinga av Tyskland: Tyskland blei delt i Aust-Tyskland (kommunistisk) og Vest-Tyskland (kapitalistisk) fram til 1990.
• Atomalderen: Bombinga av Hiroshima og Nagasaki starta atomkappløpet og ei ny æra innan militærteknologi.
• Marshallplanen: USA investerte stort i gjenoppbygginga av Vest-Europa, noko som la grunnlaget for økonomisk vekst.
• Menneskerettar: Eit sterkare fokus på menneskerettar oppstod, som FN si menneskerettserklæring (1948).
• Demokratisk framvekst: Mange land i Europa vart demokratiserte, men delar av Aust-Europa gjekk inn i sovjetisk kontroll.
• Sosiale endringar: Auka rolle for kvinner i arbeidslivet på grunn av deira innsats under krigen.
• Internasjonalt samarbeid: Auka interesse for internasjonalt samarbeid for å hindra krig.
• Psykologiske konsekvensar: Trauma hos krigsgenerasjonen påverka samfunnskultur og familieliv i fleire tiår.
• Oppretting av NATO og Warszawapakta: Militære alliansar som NATO (1949) og Warszawapakta (1955) blei oppretta for å handtera spenningar mellom aust og vest.
• Teknologisk utvikling: Store fremskritt innan luftfart, radar, medisin, datateknologi og utviklinga av nye materialar.